Velfungerende tjenester for å betale, låne, finansiere, spare og plassere er grunnleggende for samfunnsøkonomien og en forutsetning for vekst.
De siste tiårene er det vokst fram en digital infrastruktur som har forenklet muligheten til å utvikle finansielle tjenester radikalt. Internett-bruken og mobiltelefonens utvikling innebærer at infrastrukturen for å distribuere nye løsninger er på plass. E-handelens vekst har skapt et behov for nye finansielle tjenester, spesielt innenfor betalinger, som etablerte aktører har vært sene til å tilby. I stedet har utfordrere som Paypal i USA, Alipay i Kina og Klarna i Norden vokst seg sterke ved å møte fremvoksende kundesegmenter med ny teknikk.
Skytjenester og programvare gjør at tjenester og nye selskaper kan skapes til en mye lavere kostnad enn tidligere. I begynnelsen av århundret kostet det millioner å lansere et Internett-selskap, i dag er kostnaden ubetydelig. Automatiseringsverktøy brukes til å transformere finansielle prosesser. Ikke minst har kunstig intelligens, AI, muliggjort betydelig lavere kostnader, bedre risikovurdering og kortere ledetider. Åpen kildekode og åpne programmeringsgrensesnitt (API-er) gjør at tjenester kan settes sammen raskt og billig og utnytte digitale plattformer som når milliarder av mennesker.
Men til tross for at det har skjedd en omfattende digitalisering innenfor den finansielle sektoren, er det ennå lang vei igjen å gå. Fremfor alt for mange av de tradisjonelle aktørene som i senere tid har sett seg passert av IT-foretak, fintech og start-ups, som har vært raske på ballen og utnyttet den digitale utviklingen. At bankene ikke følger med på utviklingen fører dels til at de taper markedsandeler, når de ikke er relevante for kundene, og dels til at de får anstrengte marginer i flere store kundesegmenter og produktkategorier. Dette ettersom fintech-selskapene i mange tilfeller kan levere samme tjeneste til en brøkdel av kostnaden.
I Norge utgjør IT en stor og voksende del av bankenes operative tjenester. Investeringer i IT er selvfølgelig en løsning for å møte nye kundebehov og effektivisere virksomheten, men sammenliknet med fintech-selskaper har de tradisjonelle bankene ofte gamle forretningsmodeller og eldre systemer som må vedlikeholdes. Citigroup anslår at mer enn 70 prosent av IT-kostnadene er knyttet til vedlikehold av eldre systemer.
Fintech-selskapene, derimot, har innovasjonsevnen og risikokapitalen, men mangler ofte kundebasen og finansiell utholdenhet. De må også handle i hard konkurranse med hverandre, ikke bare med banker. Mange vil bli slått ut, men noen kommer til å vokse og forme fremtidens finansielle tjenester.
Mange forbrukere tror fortsatt at tradisjonelle banker ikke lever opp til deres digitale behov og ser seg derfor om etter alternative digitale bankleverandører. Derfor har bruken av nye tjenester fremfor alt skjedd i kundegrupper som ikke har hatt et tradisjonelt forhold til en bank. Ofte yngre kunder, såkalte millennials, men også småbedrifter og segmenter med lavere inntekter og kredittverdighet.
Den yngre generasjonen av brukere har verken behov for en personlig bankkontakt eller et sterkt behov for at banken skal oppleves som en bank. De finner det i stedet helt naturlig å ordne banksaker via et fintech-selskap.
I Kina har utviklingen allerede skjedd, med mobile betalingstjenester som Alipay og Wechat Pay, som teknologikjempene Alibaba og Tencent står bak.
Finansinstitusjonene har imidlertid et forsprang sammenliknet med deres konkurrenter innenfor fintech. De har en mengde data i sine systemer som kan gi dem verdifull innsikt og oppfylle kundenes krav til intuitiv design, og en personlig, sømløs brukeropplevelse.
Ved å bruke dataanalyse, maskinlæring og kunstig intelligens (AI) kan de få en dypere innsikt i sine kunders atferd, oppdage trender og nå ut til nyte potensielle kunder, samtidig som de beholder de nåværende.
Det er nettopp her fintech vinner terreng. De har bygd sine strategier og IT-systemer rundt kundens digitale reise, noe som tillater dem å bruke data mer effektivt for å forstå og engasjere sine kunder.
Men bankene sitter dessverre fast i gamle systemer, og det er både dyrt og risikabelt å begynne på nytt og installere nye systemer. Derfor må de se utenfor boksen for å fremtidssikre virksomheten og ta vare på de mulighetene dataene deres gikk.
Da kan det være en mulighet å benytte åpne API-er (Application Programming Interface). De gjør det mulig for finansinstitusjoner å gjøre om sine eldre systemer til moderne og fleksible plattformer. I dag pågår det mye samarbeid mellom ulike aktører som tilbyr åpne API-er og åpen kildekode.
EUs betalingstjenestedirektiv PSD2 (Payment services directive 2) som trådte i kraft i mai 2018 skal utvikle markedet for elektroniske betalinger og skape bedre forutsetninger for sikre og effektive betalinger.
Direktivet gjør det lettere for tredjepartstjenester og åpner for at nye aktører i betalingsmarkedet, såkalte tredjepartsleverandører, å få tilgang til bankenes kundedata og infrastruktur. Det kalles også Open Banking, og åpne API-er har ved å drive utviklingen banet vei for en rekke nye aktører som har begynt å ta seg inn i finansverdenen og utfordre de tradisjonelle bankene.
PSD2 har skapt en helt ny verden av muligheter for nye tjenester og forretningsmodeller, og gjort det enda enklere for teknologibedriften å utnytte den eksisterende infrastrukturen og verdifulle data om forbrukernes forbruk og atferd. Det er fremfor alt de globale teknologikjempene som Apple, Amazon, Google og Facebook som har hoppet på toget.
En tilrettelegger for de tradisjonelle bankene som sitter fast i gamle systemer, kan være å gå til skyen og begynne å samarbeide med tredjepartsleverandører som tilbyr PaaS (Platform as a service) og SaaS (Software as a service). Dette er skytjenester som innebærer at en tredjepart leverer plattformen og systemene som en tjeneste på området for skytjenester.
Stadig flere av de tradisjonelle bankene innser at skyen er en tilrettelegger og, og det er flere grunner til det. Skytjenester har ikke vært ansett som tilstrekkelig sikre tidligere, men det handler fremfor alt om at det er et for stort prosjekt å gjennomføre for storbanker. I dag satses det imidlertid mye på sikkerhet i skytjenester, noe som blir tydelig når selv banker satser på skytjenester.
Basefarm leverer i dag en rekke tjenester til ulike nordiske banker- og finansinstitusjoner, der vi hjelper kundene med innovasjon og ta i bruk ny teknologi og nye skybaserte plattformer.
Basefarm er eksperter på IT-infrastruktur. Vi jobber nær kundene våre og leverer fullt håndterte løsninger 24/7 som skaper forretningsverdi og ivaretar kundenes høye krav.
Vår virksomhet opererer døgnet rundt og sikrer levering til norsk infrastruktur og næringsliv, noe som i dag er viktigere enn noensinne. Dersom din bedrift eller organisasjon står overfor digitale utfordringer, er vi klare til å hjelpe deg, uansett om du driver en privat eller en offentlig virksomhet.
Slår du konkurrentene på innovasjon i skyen? 
