HVOR BEGYNNER BIG DATA? – MANGE PERSPEKTIVER, ÉN KLASSIFIKASJON

Å klassifisere begrepet entydig er ikke så enkelt. For det første er det ikke bare et frittstående uttrykk, men en kombinasjon av mange aspekter som i sum utgjør helheten. For det andre er Big Data et buzzord som brukes i ulike situasjoner, og som er i konstant utvikling. Det er på høy tid å rydde opp i begrepsjungelen.

BUZZORD? SAMLEBETEGNELSE? SYNONYM?

Alt ovenfor. Helt grunnleggende representerer Big Data store digitale datamengder, i tillegg til samling, analysering og evaluering av dem. Derfor er Big Data også samlebetegnelse for alle digitale teknologier, arkitekturer, metoder og prosesser som kreves for disse oppgavene. Eller som Hasso Plattner sier: «Big Data er et synonym for store datamengder i et bredt spekter av applikasjonsområder, samt for den tilhørende utfordringen det er å kunne behandle dem.»

STORE DATAMENGDER?

Veldig store. «I 2003 hadde menneskeheten skapt totalt 5 billioner gigabyte data gjennom hele sin historie. I 2011 ble den samme mengden skapt i løpet av 48 timer. Nå krever den samme datamengden bare 7 minutter,» illustrerte det offentlige kringkastingsselskapet i Berlin og Brandenburg, RBB Radioeins, med enkle og effektive begreper. Drevet av internett, sosiale nettverk, mobile enheter og IoT (Internet of Things), vil den verdensomspennende digitale datamengden vokse ytterligere ti ganger innen 2020. I Tyskland alene vil dagens tall på 230 milliarder GB øke til 1,1 billioner GB.

Og det er akkurat her Big Data kommer inn i bildet: De store datamengdene blir sjekket for sammenhenger ved hjelp av algoritmer, og hele prosessen krever en kombinasjon av flere disipliner. «Det spenner fra tradisjonell informatikk og datavitenskap til grensesnittdesign. Maskinlæring, Deep Learning og kunstig intelligens (artificial intelligence) til matematikk, statistikk og datagrensesnitt,» forklarer Florian Dohmann, tidligere Senior dataforsker ved The Unbelievable Machine Company. «Mye av dette er ikke noe nytt, men å kombinere alt sammen skaper grunnlag for nye muligheter.»

HANDLER DET BARE OM DATAMENGDER?

I utgangspunktet, ja. Big Data defineres først og fremst som datamengder som er «for store, for komplekse, forandrer seg for raskt eller er for svakt strukturert til å bli analysert med manuelle og tradisjonelle databehandlingsmetoder», ifølge Wikipedia. Men for å definere hvor Big Data begynner – det vil si fra hvilket punkt målrettet bruk av data blir et Big Data-prosjekt – må det tas en nærmere kikk på detaljene.