Definisjonen av skytjenester er at alt fra dataprosessering og datalagring til programvare, blir gjort på datamaskiner tilknyttet internett (Kilde: Wikipedia).
Den klassiske måten å bruke informasjonsteknologi på er å anskaffe maskinvare, installere programvare og så bruke denne. Da er i praksis du eller IT-avdelingen tjenesteleverandør til medarbeidere, kunder og andre som får tilgang til datasystemene. Det er i realiteten tjenester de bruker når de lagrer på filserver, bruker e-post, kalendersystemer, office-applikasjoner, økonomisystemer, CRM-systemer og andre IT-systemer.
Når organisasjonen ikke lenger står for tjenesteproduksjonen selv, men handler det på Internett, bruker dere skytjenester. Tjenesteproduksjonen er flyttet fra egne servere til skyen.
Skytjenester kommer i mange forskjellige former. De fleste av oss bruker skytjenester med den største selvfølgelighet både på jobb og privat, uten å tenke særlig over det. Når du logger deg på datasystemer ute på webben, er det skytjenester du bruker. Mange bedrifter har e-post-systemer selv, men svært mange har e-posten liggende ute i skyen. Stadig flere økonomisystemer som for eksempel Fiken, PowerOffice og 24SevenOffice ligger i skyen – the cloud.
Eksemplene ovenfor er fiks ferdige tjenester som man med få tilpasninger kan ta i bruk. I tillegg til slike tjenester leverer Basefarm et fundament for bedrifter, organisasjoner, departementer, kommuner og andre offentlige virksomheter, som ønsker å utvikle datasystemer og driftsmiljøer på sin egen måte.
Før installerte man dette i serverrommet, eller hos en datasenter-operatør som Basefarm. Det gjør man fortsatt. Men nå kan virksomheter i stedet leie dette etter behov – on demand – som skytjenester. Det man før selv satte opp av servere, lagringsenheter, kommunikasjonsenheten backupløsninger etc. som tidligere ble kalt maskinvare/hardware, kalles nå infrastruktur og kan leies som skytjenester i det omfanget man selv har behov for til enhver tid.
Organisasjoner av alle typer, størrelse og bransjer er derfor brukere av skyen. Maskinvaren som produserer tjenestene, er på datasentre som ligger spredt over store deler av kloden. Det gir veldig spennende muligheter for internasjonale brukere av skytjenester.
På helt overordnet nivå deler vi skytjenester inn i offentlig sky (public cloud) og privat sky (private cloud). I sin daglige bruk av skytjenester, merker sluttbrukerne lite til hvor tjenestene ligger. De bruker tjenestene enten de ligger i en offentlig- eller en privat sky.
Public cloud – offentlig sky
Store og kjente leverandører av offentlige skytjenester er Amazon Web Services (AWS), Microsoft Azure og Google Cloud Platform (GCP). Disse tjenestene er tilgjengelig på nettet for alle, derav begrepet «offentlig». Dette innebærer naturligvis ikke at alle og enhver får tilgang til det du lager og bruker på nettet, men tjenestene er offentlige i den forstand at du har direkte tilgjengelig tildem ute på internett ved å opprette et kundeforhold til en skyleverandør.
Private cloud – privat sky
Basefarm Cloud er et eksempel på en privat sky – private cloud. Skytjenestene fra Basefarm Cloud er tilgjengelig etter nærmere avtale med kunder. Mens du kan «shoppe» offentlige skytjenester direkte, skjer «shoppingen» av tjenester i Basefarm Cloud gjennom en kontakt med Basefarm.
Hybride cloud – hybrid sky
Privat sky og offentlig sky kan kombineres. Faktisk er det nesten uten unntak slik at virksomheter bruker noe fra privat og noe fra offentlig sky. Da er begrepene hybrid sky (hybride cloud) og hybride skytjenester.
Multi cloud – multi sky
Skytjenester fra flere forskjellige skyleverandører kan kombineres. Ut fra dette kommer begrepet multi cloud.
1. Skytjenester er smidige – agile (agility)
På internett har du tilgang på en stor mengde skytjenester. Du må ikke skaffe egen maskinvare og programvare for å komme i gang, men kan logge deg på nettet og klikke «kjøp». Så er tjenesten klar for bruk.
Dette gjelder databehandlingskraft/prosessering lagring, databaser, IoT/sensorer, Big Data, maskinlæring/kunstig intelligens (AI), data lakes (datasjøer), analyseredskaper og mye mer.
Trenger du mer, bestiller du mer. Trenger du en tjeneste bare for en tidsperiode, så bestiller du den for en gitt periode. Trengte du ikke tjenesten likevel, kan du avbestille uten å ha gjort feilinvesteringer i egen infrastruktur.
2. Skytjenester er elastiske
En viktig del ved denne smidigheten er at systemene selv kan skalere opp og ned bruk etter behov. Skytjenester er dermed elastiske. Du kan bruke mer eller mindre av en tjeneste etter behov. Er det store handledager eller tid for omfattende databehandling tilknyttet rapporter og prognoser, så kan skytjenestene automatisk kjøre opp kapasiteten og senere ned igjen.
3. Skytjenester er kostnadsbesparende
Ved å ta opp og ned tjenester ved behov og betale elastisk ut ifra bruk, får vi også en lønnsom og kostnadsbesparende IT-bruk. På denne måten er skytjenester også kostnadsbesparende. Mange virksomheter ville ikke engang ha råd til å etablere egen infrastruktur for tjenestene. Andre vil kunne etablere tjenester, men ikke utnytte kapasiteten godt.
4. Skytjenester er globalt tilgjengelige
Basefarm driver sin egen Private Cloud fra mange datasentre i Europa, og kombinerer dette med tjenester fra skyleverandører som AWS, Azure og GCP, som har global dekning.
På denne måten kan IT-systemene dine raskt bli tilgjengelig på mange ulike steder på jordkloden. Ved å produsere tjenestene dine nærmere brukeren blir ventetiden mindre, og brukerne – enten det er kunder, medarbeidere eller andre – mer fornøyde.
5. Skytjenester er sikre
I praksis viser skytjenester seg ofte å være bedre sikret enn hos virksomheter som driver IT-systemer selv.
Patching – oppgradering – er et felt hvor det syndes mye. Sikkerhetsoppgraderinger kommer helt regelmessig. Dersom disse ikke blir installert kan sårbarheter stå åpne. En av fordelene med skytjenester er at systemene blir holdt oppdatert av en stor og profesjonell aktør som Microsoft Azure, Amazon AWS eller Google Cloud Platform (GCP).
Basefarm og aktører av denne størrelsen har også kapasitet til å beskytte mot datainnbrudd (hacking) eller mot overbelastningsangrep (DDoS).
I sum vil skyleverandørene ha strenge rutiner på sikkerhet, backup og restore samt økonomi/kapasitet til å etablere omfattende sikkerhetstiltak i tjenestene sine, men det er fortsatt slik at kundene har det endelige ansvaret for datasikkerheten i skyen.
6. Skytjenester åpner for nye grep
I skiftet vi ser innenfor IT-tjenester og databruk nå, står Internet of Things (IoT), Industrial Internet of Things (IIot), Big Data, maskinlæring/kunstig intelligens/Artificial Intelligens (AI) på dagsorden hos mange.
Dette er tjenester som krever programvare, prosessorkraft, ulike typer lagring, og distribuert tilgjengelighet.
I public cloud (offentlige skytjenester) er det allerede tilrettelagt for å kunne ta dette i bruk raskt, uten å måtte gjøre store, varige valg og investeringer selv.
Skytjenester blir levert i tre forskjellige hovedformer.
Cloud computing som Infrastructure as a Service (IaaS)
Det som før ble betegnet som hardware/maskinvare finner vi nå igjen som tjenester i form av infrastruktur. Å leie infrastruktur som en tjeneste kalles Infrastructure as a Service, forkortet til IaaS. Noe forenklet bygger da virksomheten alt i sitt eget på denne infrastrukturen. IT-medarbeidere og utviklere vil kjenne seg godt igjen i et IaaS-miljø. Her kan de drifte maskiner, operativsystemer, databaser etc. som før, inkludert å holde dem oppdatert.
Cloud computing som Platform as a Service (PaaS)
Større grad av systemer er klare for bruk i plattform som en tjeneste. Også på norsk omtaler vi dette som Platform as a Service, forkortet til PaaS. Virksomhetene får da et komplett miljø av skytjenester som de kan bygge sine egne tjenester videre på. Med PaaS kan du bruke tjenestene uten å tenke på tilstrekkelig tilgang på prosessorer, lagring, patching/oppdatering av programvare og andre infrastrukturrelaterte oppgaver.
Cloud computing som Software as a Service (SaaS)
Den tredje hovedgruppen av skytjenester er programvare ferdig til bruk i skyen. Vi omtaler dette som Software as a Service også på norsk, forkortet til SaaS. Her er det ikke lenger snakk om å bygge egne tjenester, men å ta tjenester i bruk.
Eksempel: Økonomisystem i skyen i IaaS, PaaS og SaaS
Si at du trenger et økonomisystem. Hvis du skal ha et stort system installert, vil kanskje IT-avdelingen din ønske å installere dette i IaaS. Hvis du driver en bedrift som lager økonomisystemer, vil dere kanskje også ønske å installere dette i IaaS.
Enklere ville det være å bygge økonomisystemet rett på PaaS-tjenester. Da vil bedriften kunne bruke lagring, databaser etc. etter behov.
Du som hverken ønsker å bygge et økonomisystem eller drifte det, men rett og slett ønsker å føre regnskap, vil bruke et fiks ferdig økonomisystem som en SaaS-tjeneste direkte via en browser på internett.
De fleste ledere opplever i dag at utvikling av nye tjenester og forretningsmodeller med få unntak innebærer bruk av informasjonsteknologi. Ut ifra hvordan tradisjonell, IT-basert utvikling foregår, jubler ikke alle ledere nødvendigvis over dette.
Årsaken er at ledelsen kan oppleve å miste oversikt over utviklingsprosessene – at prosessene kommer ut av deres kontroll fordi de har huller i IT-kompetansen. Selv den sterkeste leder kan føle seg hjelpeløs i visse sammenhenger!
Samtidig er det slik, at når ledere ikke får ledet prosesser, kan det oppstå forsinkelser, kostnadssprekk og løsninger som ikke samsvarer med forventningene. Det er rett og slett risikabelt for en leder å ikke ha hendene på rattet i kostnadskrevende realisering av strategi for skytjenester.
Skytjenester bringer med seg nye måter å jobbe på som styrker ledelsen og virksomhetens inngrep i IT-teknologien.
Ny samhandlingskultur med DevOps
Strategisk bruk av skytjenester innebærer rom for å jobbe annerledes med utvikling i organisasjonen. Organisasjonskulturelt dekker begrepet DevOps dette.
Begrepet DevOps er satt sammen av development (utvikling) og operations (drift). I stedet for at utviklere gjør seg ferdige med en applikasjon (dataprogram) og deretter overleverer dette til drift og bruk, så jobber utvikling og drift sammen.
To forhold er viktig for å forstå rekkevidden av dette:
En annen, viktig implikasjon av skytjenester er at skyen skaper rom for å gjøre ting på nye måter.
Et velkjent eksempel på dette er å flytte omsetning fra butikk til nett, unektelig ved hjelp av skytjenester. Da kan det oppstå behov for å øke bemanningen på kundeservice og support, og etablere et logistikksystem som kan håndtere den nye leveransemodellen.
Ergo kan bruk av skytjenester også gi store organisatoriske implikasjoner.
Teknikken er forandret, ikke flyttet
Å kunne jobbe etter DevOps-måten med tjenesteutvikling er attraktivt og nytt. Når dette ikke i særlig grad har vært mulig tidligere, skyldes det at de tekniske sidene av skytjenester har banet vei for det. Teknikken er forandret, ikke bare flyttet.
Tidligere ble programvare skrevet som såkalte monolitter. Man lagde hele dataprogrammet – eller et relativt begrenset antall, store komponenter – og så lanserte man det. Det kunne ta mange måneder før det var mulig å rette feil eller tilføre annen funksjonalitet. Dimensjonene gjorde det dessuten mindre aktuelt for virksomheter å lage egne applikasjoner. For mange ble det kun aktuelt å få gjort tilpasninger av systemer som andre hadde lagd. IT-avdelingen jobbet med drift.
I skyen kan applikasjoner bygges litt etter litt, med ulike mikrotjenester. En tjeneste utfører én eller et sett funksjoner. For nye funksjoner tukler du ikke med ferdige mikrotjenester, men føyer til en ny. Feilretting skjer kun i berørte mikrotjenester – her er ingen monolitt eller stor komponent som skal oppdateres. Tekniske stikkord her er container-teknologier som Docker og Kubernetes.
Nettopp dette er kanskje noe av det aller mest spennende og strategisk viktige med skytjenester. Med et multifunksjonelt DevOps-team i føringen, kan virksomheter gradvis realisere nye tjenester og forretningsmodeller. Skytjenestene blir testet «live» underveis. Som følge av dette har IT-avdelingen i mange virksomheter gått fra drift og support til å jobbe med digital forretningsutvikling for ledelsen.
Kontinuerlig utvikling
Basert på tradisjonell IT-utvikling er det lett å tenke seg at en virksomhet utvikler en applikasjon helt ferdig, og så tar den i bruk. Ser vi rundt oss, erkjenner vi raskt at verden ikke er slik lenger.
Enten vi forholder oss til offentlige eller private virksomheter, opplever vi nå at tjenestene deres forandrer seg. Nettbanken i dag er litt annerledes enn i går, Facebook har fått nye funksjoner, Altinn har fått nye muligheter, reisetjenesten er blitt forbedret osv.
Dette er et resultat av at monolittene er forlatt til fordel for skyteknologi. Mens det før kunne gå lang tid før en programvareoppdatering skjedde, sørger nå metoder for Continuous Development at utviklere kontinuerlig kan levere (Continuous Delivery) ny kode inn i skyapplikasjonen.
Å tilføre muligheter eller rette feil er derfor noe som kan skje helt kontinuerlig. For noen; 4-5 ganger om dagen. For de virkelig store kan det dreie seg om flere hundre, kanskje flere tusen.
Sikre mobilitet
I en god strategi for skytjenester bør det ligge et DevOps-løp hvor ledere på forhånd har sikret seg kontroll på kostnader, utnyttelse av muligheter inkludert kunstig intelligens / artificial intelligence, IoT og Big Data, og ikke minst trygghet for at løsningene vil virke på lanseringsdagen.
Et viktig moment ved bruk av skytjenester i offentlig sektor er for eksempel at oppgaver regelmessig skal settes ut på anbud. Dersom man har etablert seg godt inn i skyen til én skyleverandør uten tanke på et fremtidig leverandørbytte, kan offentlig virksomheter komme i en situasjon hvor de ikke har reell mulighet til å flytte på seg eller må bygge alt på nytt fra bunnen av.
Dette vil være problematisk enten av konkurransemessige eller kostnadsmessige årsaker. En måte å redusere risikoen på, er å bygge skytjenester som Infrastructure as code (IaC). Noe forenklet programmerer man da opp hvordan skytjenestene skal konfigureres i stedet for å gjøre det manuelt.
Til dette kreves kompetanse om programmeringen og om valg av teknologi i skyen. For eksempel finnes mange ulike containertjenester i skyen. For øyeblikket er Docker-konteinere og Kubernetes konteinerstyring tjenester som vi finner hos alle de største skyleverandørene, inkludert Microsoft Azure, AWS og Google Cloud Platform (GCP). Ved å bygge IaC som inkluderer denne teknologien, vil det være langt enklere å flytte til en annen sky sammenlignet med å benytte konteinerteknologi som kun blir brukt i én sky.
Utformingen av skytjenester varierer med andre ord. Hvilken sky du velger kan derfor ha stor betydning for fremtidige muligheter.
Basefarm er en leverandør som har det praktiske, daglige og operasjonelle ansvaret for skytjenester. Basefarm har derfor mye kunnskap om hvilke skytjenester som er best egnet for ulike virksomheter – en kunnskap som også inkluderer å være oppdatert på de offentlige skyleverandørenes utviklingsløp/pipeline.
Hvis man bare går i gang med en skytjeneste uten et fremtidsperspektiv som inkluderer sikkerhet for at applikasjonen man utvikler faktisk vil fungere på lanseringsdagen, så kan skuffelsen bli stor og ledelsen lite populær hos sine ansatte. Bak overskrifter om «store forsinkelser i utviklingen av nytt IT-system» kan det skjule seg nettopp dårlige valg allerede ved prosjektets begynnelse.
Nå som vi har slått fast at strategi for skytjenester innebærer langt mer for ledere enn valg av spesifikke skyteknologier, er det viktig å påpeke at valg av leverandør også handler om så mye mer.
En moderne skyleverandør som Basefarm må beherske mye mer enn teknologien. I forbindelse med at vi er anerkjent av AWS som AWS Managed Service Partner (MSP) har vi ikke bare måttet dokumentere vår kunnskap om AWS sin skyteknologi. Vi har også måtte vise vår spisskompetanse innenfor finans/økonomi, organisasjonsutvikling, kommunikasjon m.m. Dette er sentrale områder for ledere flest. Nå mot slutten av dette blogginnlegget vil nok mange nikke anerkjennende til at skytjenester definitivt berører også dette, i tillegg til ren skyteknologi.
God governance for suksess ved digital transformasjon