FREMTIDENS VEKKEKLOKKE
Tenk deg at det er 2030. Jeg våkner i mitt fremtidige hjem. Rundt kl. 7 om morgenen – når jeg sover lettest – våkner jeg av alarmen. Jeg hører imidlertid ikke den skjærende ringetonen fra smarttelefonen min, men den vennlige stemmen til min virtuelle assistent VeRa: «God morgen, Dennis! Ifølge mine data har du sovet godt i natt og er klar for en ny arbeidsdag! Du har følgende avtaler i dag.» Avtalene mine og værmeldingen vises foran meg som virtuell virkelighet. Når jeg går ned i underetasjen, er kaffen klar, og den smarte brødristeren har ristet to brødskiver akkurat slik jeg vil ha dem.
FELLES TRANSPORTLØSNINGER
Ti minutter senere hører jeg VeRas stemme igjen: «Hvis du setter deg på sykkelen nå, rekker du den første avtalen din. Hvis du heller vil kjøre, vil favorittbilen din fra bildelingsordningen vente på deg på neste hyperloop-stopp.» Jeg bestemmer meg for å gå, men det tar litt lengre tid enn jeg trodde. Heldigvis passer VeRa på og sier «Jeg synes du skal ta en sparkesykkel. Det står en parkert på venstre side hundre meter ned i gaten. Skal jeg reservere den for deg?».
NYLAGET FRAPPUCCINO MED KARAMELL
Når jeg ankommer kontoret, blir jeg ønsket velkommen av et hologram i resepsjonen. Inngangsporten åpner seg av seg selv – fysiske adgangskort er bare så 2021, så det har vi sluttet med! Det samme gjelder for øvrig faste kontorplasser, så VeRa gir meg beskjed om hvilke fleksible arbeidsstasjoner som er ledige. Idet jeg går forbi kaffemaskinen, gjøres en stor frappuccino med tre doser karamellsirup klar til meg. Du har gjettet det allerede: Det er min perfekte start på arbeidsdagen.
ET TOMT SKRIVEBORD MED ALT JEG TRENGER
Når jeg ankommer kontorplassen min for dagen, skrus lysstyrken automatisk opp. Det er en av tingenes internett-funksjonene som er integrert i kontorbygget. Skrivebordet er tomt, men takket være utvidet virkelighet dukker alt jeg trenger for dagen opp: VR-tastaturet vises på bordflaten, og skjermen projiseres på glassveggen. Når jeg er lei av å skrive, lener jeg meg bare tilbake og dikterer.
MIDDAG I SKINNET FRA (SMARTE) STEARINLYS
Når arbeidsdagen er over, går jeg ut. Idet jeg passerer resepsjonen, blir jeg logget av alle systemene, og enhetene mine settes i privat modus. Jeg rusler gjennom parken, og VeRa forteller meg hvor mange skritt jeg må ta for å nå dagens mål. Mens jeg går, viser hun meg hvilke personlige avtaler jeg har i kveld. Samtidig har det smarte kjøleskapet mitt kommunisert med appen til den største dagligvarekjeden i Norge, slik at det er rikelig med mat å velge mellom. Når jeg er ti minutter hjemmefra, forvarmes ovnen, slik at middagen kan bli klar på et blunk, og jeg kan nyte den i skinnet fra smarte stearinlys med den seneste Bluetooth (BLE) Mesh-teknologien.
PERSONVERN – VIKTIGERE ENN NOEN GANG
Alt dette betyr selvfølgelig at personvern blir viktigere enn noen gang. Hvordan kan du hindre at myndigheter, forsikringsselskaper eller politi holder øye med deg når alle disse smarte enhetene vet hva du gjør (og ikke gjør) til enhver tid? Og hva om Elon Musks selskap Neuralink faktisk blir en suksess? Kommer vi alle til å gå rundt med en databrikke i hjernen? Der har etikkekspertene noe å tenke på!